Hvem er Bruno Groening?

<body> <p>Bruno Groening (1906 - 1959)</p> <p>Bruno Groening - et usedvanlig menneske</p> <p>I 1949 kom navnet Bruno Groening fra den ene dag til den andre i offentlighetens søkelys. Det ble snakket om ham i dagspressen, radioen og ukepressen. I månedsvis ble den unge tyske republikken holdt i ånde av begivenhetene omkring "mirakeldoktoren", som han snart ble kalt. Det ble laget en film, nedsatt vitenskapelige undersøkelseskomisjoner, og myndighetene beskjeftiget seg på høyeste plan med fenomenet Bruno Groening. Den nordrhein westfalske sosialminister lot Bruno Groening rettsforfølge på grunn av overtredelse av Kvakksalverloven, den bayerske ministerpresident erklærte derimot at man ikke måtte la et så "eksepsjonelt fenomen" som Groening falle på grunn av noen paragrafer. Det bayerske innenriksministerium betegnet hans virksomhet som "fri utøvelse av kjærlighet".</p> <p>I alle befolkningslag ble det diskutert heftig og kontroversielt om fenomenet Bruno Groening. De emosjonelle bølgene gikk høyt. Prester, leger, journalister, jurister, politikere og psykologer - alle snakket om Bruno Groening. Hans mirakuløse helbredelser var for den ene nådegaver fra en høyere makt, andre sa han var en sjarlatan. Imidlertid ble det gjennom medisinske undersøkelser dokumentert at det faktisk var snakk om helbredelser.</p> <p>Bruno Groening, som ble født i Danzig i 1906, og som etter krigen emigrerte til Vesttyskland som flyktning, var en vanlig arbeidsmann. Han levde av de mest forskjellige jobber, og arbeidet som tømrer, fabrikks- og havnearbeider, telegrambud og svakstrømsmontør. Nå var han plutselig i sentrum for den offentlige interesse. Nyhetene om hans mirakuløse helbredelser bredte seg over hele verden. Fra alle verdens land strømmet det inn med syke, bønnebrev og tilbud. Ti tusenvis av mennesker som søkte helbredelse, valfartet til de steder hvor han virket. Det var ved å skje en medisinsk revolusjon.</p> <p>Men det var også motkrefter i gang. Innflytelsesrike leger, kirkefunksjonærer, jurister og tidligere medarbeidere forsøkte med alle midler å få Bruno Groenings virksomhet forbudt. Han ble forfulgt med forbud mot å helbrede, og det ble innledet rettssaker mot ham. Alle forsøk på å styre hans virke inn i faste rammer mislyktes. For det første på grunn av motstand fra toneangivende samfunnskrefter, for det andre på grunn av hans medarbeideres udyktighet eller pengebegjær. Da Bruno Groening døde i Paris i 1959, var den siste rettssaken mot ham i full gang. Prosessen ble innstilt, og det ble aldri avsagt en endelig dom. Men mange spørsmål forble åpne.</p> </body>